Misjonstur til Sør-Sudan

Så er jeg tilbake i Polen igjen etter noen utrolig gode og fruktbare dager i Juba i Sør-Sudan. Siden jeg nettopp er kommet tilbake fra turen vil mesteparten av dette nyhetsbrevet handle om denne turen, men selv om jeg har vært bortreist, har det vært nok å se til også her i Polen — både før, under og etter jeg kom tilbake.

Da jeg kom til Juba denne gangen, fant jeg ut at det faktisk var fem år siden jeg hadde vært der sist. Det føltes ikke så lenge, men det går mer og mer opp for meg at tiden ofte flyr fortere enn det man til daglig føler. Men det var oppmuntrende å se kjente fjes igjen, og vår kontakt i Juba, Fermo Ogilla, hadde gjort en god jobb med å forberede seminaret.

Emnet for seminaret var tjenestegavene, og det var tydelig at dette var et aktuelt tema. Dette kom klart frem under spørsmål-og-svar-seksjonene etter hver leksjon. Det mangler ikke på iver blant afrikanske kristne, men det er et stort behov for undervisning. Deltakerne på seminaret var flittige til å ta notater.

Det var også herlig å møte de som hadde vært med på de tidligere seminarene, og det har kommet mange tilbakemeldinger på at de tidligere seminarene virkelig har betydd en forskjell i predikantenes liv og tjeneste. En av dem kom også opp til meg etter den ene leksjonen og takket så mye for den siste gangen jeg hadde vært der. Det hadde vært et vendepunkt i hans liv og tjeneste for da hadde han blitt døpt i Den Hellige Ånd. Han hadde også fått boken som jeg har skrevet om Den Hellige Ånd, og den hadde vært til stor hjelp for ham.

Teamet for seminaret denne gangen var tjenestegavene som er nevnt i Efeserbrevet 4:11-12, hvor det står: «Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp …». Dette viste seg å være et svært relevant tema.

I Afrika har det vært et problem at mange er veldig opptatt av titler, og i mange menigheter har det nærmest vært full krig om de beste titlene og posisjonene. Under spørsmålene og samtalene mellom leksjonene kunne jeg også høre at mange klart kunne se at dette var et problem. Men på grunn av mangel på undervisning hadde de ikke et godt bibelsk fundament å stå imot denne trenden med. Derfor var de utrolig glade for undervisningen.

FLYKTNINGFAMILIE DØPT

En av dem som deltok på seminaret var en kvinne fra Sudan som, på grunn av krigen, hadde flyktet til Sør-Sudan sammen med sine tre barn. De første tre dagene etter at krigen brøt ut, gjemte hele familien seg i huset sitt, i håp om at opprøret skulle gå raskt over. Men etter tre dager forsto de at de måtte komme seg vekk så fort som mulig.

Et av høydepunktene på turen var å få døpe en flyktningfamilie. Her er familien samlet etter dåpen, sammen med Geoffrey, Fermo og meg.

De var opprinnelig muslimer, men hadde blitt kristne mens de bodde i Sudan. Kirken de tilhørte var en presbyteriansk kirke som praktiserte barnedåp. De hadde ikke noen teologisk forståelse av om dette var riktig eller galt, men de følte at noe ikke var helt riktig.

Da vi åpnet for spørsmål etter en av leksjonene, var deres første spørsmål hva Bibelen sier om dåp. Dette førte til at både moren og hennes tre barn ble døpt dagen etter.

BIBELSKOLEN — ET VIKTIG REDSKAP

En av tingene som ble bekreftet for meg i løpet av dagene vi hadde i Juba, var viktigheten av Bibelskolen vi har der. Både Geoffrey (som jeg reiste sammen med) og jeg kunne tydelig merke en større modenhet blant de som hadde gått på bibelskolen. Vi la også merke til at disse studentene lettere tok imot og forsto undervisningen.

Det koster en del å drive denne bibelskolen, så jeg var veldig spent på å se fruktene av dette arbeidet på nært hold — og det ble veldig tydelig for meg at bibelskolen er et utrolig viktig redskap. Afrika mangler ikke iver når det kommer til å nå mennesker med evangeliet, men ofte er utfordringen mangel på undervisning. Paulus sa: «... hvordan kan de tro på Ham som de ikke har hørt om?» Men for at folk skal få høre, må noen forkynne; og for at noen skal bli sendt ut for å forkynne, må de også utrustes til ikke bare å få folk frelst, men også til å disippelgjøre dem som kommer til tro.

På bildet over er en del av deltakerne fra konferansen samlet. Geoffrey Muthinja, som var med på turen, var også en stor hjelp i undervisningen.

Å forkynne Evangeliet er en viktig del av oppdraget Jesus ga oss i Matteus 28:18-20, men jobben stopper ikke når folk blir frelst. Det er da den virkelige jobben begynner, nemlig å «... gjøre alle folkeslag til disipler ...» (Matt 28:19). Hvordan skal vi gjøre det? Jo, Jesus sa at vi gjør det ved å «... lære dem å holde alt det Jeg har befalt dere ...» (Matt 28:20).

Det kan være fristende å legge all fokus på større kampanjer, og kampanjer kan være et veldig bra redskap, men det arbeidet som skaper varig frukt, er det å gjøre disipler.

TAKK TIL DERE SOM STÅR SAMMEN MED OSS

Det har vært en del økonomiske utfordringer i arbeidet de siste månedene, både fordi arbeidet her nede vokser, men også i forbindelse med turen til Afrika. En utfordring her i Polen er at nesten alle som kommer, er studenter fra Afrika som ikke har beregnet hvor dyrt det er å bo i Europa, og at det ikke er så lett å få jobb her i Polen om man ikke snakker polsk.

Selv om arbeidet vokser, så vokser ikke inntektene like raskt, og det betyr at mye av den økonomiske byrden ligger på våre skuldre. Heldigvis er Centrum (den polske menigheten) en stor støttespiller, men vi merker også at vi trenger å få inn mer økonomisk støtte. Nå i juni planlegger vi å ha et større arrangement i Lublin sentrum, sammen med en av de andre internasjonale menighetene, og dette vil også koste oss en del. Derfor er vi utrolig takknemlige om noen kjenner at Gud legger det på hjertet å støtte litt ekstra nå før juni.

Vær gjerne også med i bønn om at Gud må gi visdom og åpne dører slik at vi også kan få flere støttepartnere. Dette vil gi en langsiktig forsterkning til arbeidet.

Vi er utrolig takknemlige til dere som allerede står sammen med oss i bønn, og vi vet også at flere av dere allerede støtter økonomisk. Paulus skriver til de kristne i Filippi at han «... takker for deres fellesskap i tjenesten for evangeliet ...» (Fil 1:5), og han skriver også at siden de stod sammen med ham, skal frukten av hans arbeid «... rikelig bli godskrevet deres eget regnskap ...» (Fil 4:17). Med andre ord vil de også få del i frukten av hans arbeid fordi de har stått sammen med ham i hans tjeneste.

Hver dag ber vi for alle dere som står sammen med oss, og vi ber om at Gud må lønne dere rikelig igjen, for vi vet at det er takket være dere at vi kan gjøre det vi gjør. Noen er kalt til å reise ut, og andre er kalt til å stå sammen med dem som blir sendt ut, men alle er vi en del av samme oppdrag — å gjøre alle folkeslag til Jesu disipler!

Må Gud velsigne deg rikelig for at du står sammen med oss, og på den måten tar del i det store oppdraget Jesus ga oss alle. Sammen kan vi se evangeliet bli forkynt både i Europa og Afrika — ja, for alle folkeslag (Matt 24:14).

Vennlig Hilsen

— Ronald Gabrielsen