Misjon og COVID

Hei! her kommer et litt anderledes nyhedsbrev fra oss her i Polen. Det vil si, den første dele av september var ganske vanlig hvor vi hadde en tur til Danmark. Men rette etter at vi kom hjem igjen så fikk vi en ønsket og overraskelse.

TUR TIL DANMARK

Den 10.—12. September hadde jeg en fantastisk tur til Danmark og sammen med meg hadde jeg et meget internasjonalt team. En var fra Zimbabwe, en fra Tanzania, en fra Kenya og en fra Hviterussland. Vi hadde en god helg hvor vi fikk forkynne Guds ord og betjene mennesker med forbønn og profetiske ord.

Turens primære hensikt var Europe Harvest Center sitt årsmøte, og det var om lørdagen, men etter kveldsmøte reiste vi videre til Ikast, hvor jeg talte til søndags gudstjenesten i Midtjyllands Frikirke. Etter talen var hele teamet med å be for folk og det ble en fantastisk tid i Guds nærvær — og ikke minst var det godt å snakke med venner i fra tiden jeg var pastor der.

Når vi skulle gå, opplevde vi at det ene dekket på bilen var flatt. Dette førte til litt stress, men heldigvis er Finn Vestergaard fra menigheten i Ikast, en som vet å finne løsninger. Det viste seg at vi var punktert veldig nærme T.Hansen. Så vi fylte opp dekker så mye vi kunne og kjørte så rett til T.Hansen. De hadde akkurat den dekktypen jeg trengte og vi fikk ordnet alt dere og da. Da jeg betalte sa mannen bak kassen at det var litt underlig. Vi var den tredje bilen som hadde punktert den søndag og han hadde aldri opplevd å måtte skifte 3 dekk på grunn av punktering på en søndag. Når dekket var skiftet og «skylden betalt» fortsatte vi reisen tilbake til Polen.

TILBAKE TIL LUBLIN MED EN UØNSKET OVERRASKELSE

Rett etter at vi kom tilbake begynte jeg å kjenne at alt ikke var som det skulle. Det begynte med hodepine, feber og smerter i leddene. Jeg tok en test for å se om det kunne være COVID og testen kom ut positiv. Kasia testet seg også og det viste seg at også hun hadde COVID.

Det førte til at hele familien måtte i karantene, men siden Kasia hadde tatt vaksinen ble ikke hun så hardt ramt som jeg. De neste 2 uker var utrolig harde på mange måter og jeg har vært mer eller mindre sengeliggende.

Det går bedre nå. Jeg har ikke feber eller smerte i leddene lengre og jeg kan kjenne at ting går den rette vei. Men fortsatt har jeg en utrolig utmattelse. Små ting som det å reise seg for å åpne vinduet kan tømme meg for krefter, eller bare det stå opp å gå litt omkring i huset.

Vi vet ikke helt hvor lang tid det vil ta før jeg er tilbake til hektene igjen, men vi ber om at det må gå fortere nå. Jeg kjenner det tar på å ligge, uten å kunne gjøre noe. At jeg skriver nyhetsbrev nå er et stort fremskritt. Jeg kan kjenne at jeg gjerne vil på beina igjen, så ting kan komme mer tilbake til normalt.

Jeg skulle ha talt til en konferanse i Norge, men måtte avlyse, på grunn av sykdommen. Den 15.—26. oktober skulle jeg ha vært en tur i Khartoum, men den turen kunne heldigvis pappa ta for meg. Så det har blitt mange om-justeringer i programmet.

ENCOUNTER OG INTERNASJONALE MØTER

I fra «sykesengen» har jeg klart å få organiser slik at Encounter møtene har kjørt videre selv om jeg ikke er der. Nye mennesker kommer til hele tiden og fra de rapporter jeg får så er flere som opplever Gud.

Jeg kan kjenne at jeg gjerne ville være tilstede nå, for det er mange nye studenter som kommer nå i Oktober. Men det er ikke annet å gjøre, enn å be Gud om styrke og helse, slik at jeg kan være helt ferdig med det.

TAKK TIL DERE SOM STÅR SAMMEN MED OSS

Jeg tror bønn hjelper og når dere ber for oss her i Polen, vet jeg at ting legges til rette og deres bønner baner vei for det arbeid vi gjør.

Vær veldig gjerne med å be om full gjenopprettelse etter denne COVID-19 influensa. Vi setter selvfølgelig også stor pris på de økonomiske gavene. Dette kan bli veldig kjærkomment for oss nå, siden jeg ikke har hatt mulighet til å jobbe.

Takk til dere alle sammen med oss og vi ber

om Guds rike velsignelse over dere alle sammen!