Hvorfor blir man forført?

Mye av årsaken til den forførelsen man ser i dag, er kristenhetens fokus på ”skapningen i stedet for Skaperen” (Rom 1:21-25). For mange kretser hele deres gudsliv om å få det bedre her i livet – velsignelser, helbredelse, familien, helse, jobb”.

Vi hører stadig vitnesbyrd om Guds velsignelse på det materielle eller fysiske området og selv om dette i og for seg er godt, ligger det også en fare her. De første kristne var svært lite opptatt av å ha det godt her i livet. De forventet trengsel og til menigheten i Korint skriver Paulus at ”Hvis det bare er i dette livet vi har satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkeligste av alle mennesker.” (1. Kor 15:19).

Da Paulus skriver om Jesu annet komme, sier han at frafallet først må komme, og at det henger sammen med store tegn, under og lovløshet. Han sier at ”...Gud sender over dem villfarelse...” fordi “...de ikke ville elske sannheten...” og at dette “...gjør at de tror løgnen” (2 Tess. 2:9-12).

Det er forkynnere som er nær opp til det ekte, men som også introduserer ting som ikke stemmer med Guds ord. Og fordi folk “ikke elsket sannheten”, men heller vil ha det som klør dem i øret, blir de fort forført. Disse forkynnere blir derfor ”ulver i saueskinn”, som får tillit blant Guds barn, men som i siste ende fører folk til frafall!

Når Bibelen advarer oss mot forførelse, er det oftest mot falsk lære og ikke de åpenlyse villfarelser som utroskap, trolldomskunster, mord, osv. Selv om Bibelens tale om disse ting er klar og tydelig, er det ikke her faren for forførelser begynner. Når Jesus talte om de siste dager sier Han at ”…falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig.” (Luk 24:24).

Det skremmende med forførelser er at det er mulig å være forført uten å selv være klar over det. Til menigheten i Laodikea sier Jesus ”...Du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.” (Åp 3:17). Må Gud hjelpe oss i denne tiden til å ha våre åndelige øyne og ører åpne så vi kan dømme om det ekte og uekte.

Det som også er en del av forførelsen er trangen etter å være relevant og bli snakket vel om. Vi ønsker å gjøre Jesus attraktiv for folk, ved at vi selv blir talt vel om. Jesus snakket mye om faren ved dette og sier i Lukas 6:26 ”…Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde deres fedre med de falske profetene.” Da Jesu jordiske brødre prøvde å få Jesus til å reise til Jerusalem for å fremme sin egen popularitet, svarer Jesus ”...Verden kan ikke hate dere, men meg hater den fordi jeg vitner om at verdens gjerninger er onde.” og i Johannes 16:33 sier Han rett ut ”...i verden skal dere ha trengsel…”.

Å bli kritisert og hatet av verden var ikke noe negativt i Jesu øyne, for i Lukas 6:22 sier Han ”Salige er dere når menneskene hater dere, og når de utstøter dere og håner dere og forkaster navnet deres som noe ondt for Menneskesønnens skyld.”

Det beste vern mot forførelse er en dyp kjærlighet til Guds Ord og et nært fellesskap med Den Hellige Ånd. Når man har det vil vi ikke være så bekymret for hva alle andre tenker om oss, men heller hva Gud tenker om oss.